13. april - 5. mai 2024

Suzannah Øistad: «From the Dream We Never Wake»

Erika Reed: «Fragmenter»

Her vises arbeider i grafiske teknikker som tresnitt og monotrykk, samt installasjoner av håndlaget papir, miniatyrfigurer og animasjoner. Begge utstillingene bærer preg av vår samtid; Reed tematiserer vårt landskap og samfunn i endring, bevokst av urbane og ruderate plantearter, mens Øistad bruker nattens drømmer som en inngang til å visualisere de vanskelige eller skjulte sidene av livene våre, fra det nære til det fjerne.

Åpningsarrangement lørdag 13. april:

14:00: Utstillingsåpning i Galleri Blaker Skanse med Erika Reed og Suzannah Øistad

15:00: Performance med Line Prip i Krutthuset på Blaker Skanse.

Reed og Øistad deler atelier i KunstSkansen atelierfellesskap og verksted på Blaker gamle meieri. Parallelt med sine individuelle praksiser har Øistad og Reed samarbeidet på flere prosjekter, inkludert det stedsspesifikke prosjektet «Ringvirkninger» i 2021, utviklet under et felles kunstneropphold på Jomfruland, som resulterte i en utstilling i Kragerø Kunstforening og en utsmykning til den nye Fagskolen i Agder. Sommeren 2023 samarbeidet de som kuratorer for Balkerbiennalen: TRYKK HER! Arbeidet i fellesskap begynte under studietiden, da begge tok mastergrad i Medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, med spesialisering innen grafikk og tegning (2019). Etter endt utdanning etablerte de seg som et kunstnerkollektiv med base i Guttorm Guttormsgaards gamle grafikkverksted på Blaker gamle meieri, hvor de fremdeles er verksmestere og holder de gamle trykkpressene etter Guttormsgaard i live.

//

Suzannah Øistad (f. 1993) arbeider hovedsakelig med grafikk og animasjon. Hennes arbeid har rot i en daglig rutine hun har med å tegne i drømmebøker, i et spenn mellom hverdagens inntrykk og fantasiens hemmeligheter. Gjennom teatralske tablåer, modellerte figurer eller tresnittmatriser, visualiserer Øistad minnene i trykk og animasjon. Øistad bruker nattens drømmer som en inngang til å visualisere de vanskelige eller skjulte sidene av livene våre, fra det nære i hverdagen og familien, til det fjerne som i det globale nyhetsbildet og sosiale medier. I drømmene viskes disse skillene ut, og det er nettopp disse parallellene Øistad utforsker i sitt arbeid.

Øistad har hatt utstillinger både nasjonalt og internasjonalt, i fjor hadde hun separatutstilling i Sandefjord kunstforening og har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet i Galleri Adde Zetterquist i Røkland, Hotell de ville i Paris og Jyväskylä Art Museum i Finland. I 2019 stilte hun med animasjonsfilmen "Ser deg aldri mer – bare minnet" ved Fredrikstad Animasjonsfestival.

//

Erika Reed (f. 1986, USA) sanker ruderate planter og lager papir for hånd. Dette er planter som utnytter forstyrrelser som f.eks. skogbrann og menneskelig aktivitet. Papirlagingsprosessen er langsom, sensorisk, vekselvis voldelig og meditativ. Fibrene må brytes ned og rives opp før de kan bli satt sammen igjen i en helt ny konfigurasjon. Prosessen gjenspeiles i livssyklusen til plantene Reed jobber med. De gror i hulrommene – veigrøfter, gamle byggeplasser - etterlatt i kjølvannet av menneskelige aktiviteter; migrasjon, handel, transport og industri. Introduksjonen av fremmedarter og menneskelig intervensjon i økosystemet fører til at den regelmessige, iboende syklusen av destruksjon og regenerasjon blir brutt, og en ny utforming av landskapet oppstår. En slags hybrid – fragmentert, mosaisk, både naturlig og konstruert.

Reed tar i bruk redskaper fra sitt tidligere arbeid som skogbrannkonstabel (“wildland firefighter”) i USA - motorsag, øks, fil og ild. - til virke på trematrisene. Verkene endrer seg avhengig av hvor betrakteren står og hvordan lyset spiller over og gjennom overflaten. Den skjøre, fragmentariske kvaliteten i papiret gjør at motivet aldri kan trykkes fullstendig og er aldri til stede på samme måte flere ganger.

11. mai - 23. juni 2024

Kornelia Remø Klokk og Robert K. Nilsen 

Kornelia Remø Klokk

ECCE VERMIS: spewed out of dismal depths, as dust made flesh

Kornelia Remø Klokk (1989) bor i Oslo og jobber i hovedsak med tekstil, video og installasjon, der hun blender aspekter av tradisjonelt håndtverk med teknologi. Hennes arbeide refererer til posthumanisme, spekulativ fiksjon og eskapisme.

Utstillinga vil utforske alternative tilstandar og veremåtar gjennom ei linse av «disability studies», monsterteori og «horror». Med utgangspunkt i verdsbygging og spekulativ fiksjon, vil den skildre ei røynd av forråttelse og nedstigning; ei underverd bebudd av monstrøse og orm-aktige skapningar som navigerar ei verd gjennom nevrale nettverk og slim.

Robert K. Nilsen

«Jeg maler hovedsakelig malerier med elementer av tilfeldighet, innenfor faste rammer. Rekkefølgen av farger i underlaget er konstruert på forhånd, ved bruk av atmosfærisk støy. (Støyen man hører mellom stasjoner på gamle FM-sett, forårsaket hovedsakelig av lynnedslag.) Støyen brukes for å få tilfeldige tall, som korresponderer med et fargekart, hvor hver tube og flaske med maling jeg har, har sitt eget nummer. Disse plottes ut linje for linje, fra venstre til høyre, rad for rad. Underlaget blir dermed helt tilfeldig i sammensetning av farger innenfor rammene jeg har satt. Tilfeldigheten frigjør meg fra å sette ting sammen på samme vis hver gang, og gå i samme feller. Overlaget med svart-hvit-grå er også forhåndsplanlagt i form, men malt på intuisjon, og som en respons på det uplanlagte underlaget. Tilfeldighet innenfor planlagte rammer, gjentagelser, og forgrunn/bakgrunn som spiller mot hverandre: maleriene er utført med samme prosedyre og teknikk, men med forskjellig utfall»

Født 04.05.83 i Tromsø Bor og arbeider i Trondheim. Utdanning: 2003-2005 Nordland Kunst- og filmskole (NKFS), Kunstlinja. 2005-2010 Kunstakademiet I Trondheim (KiT), Bachelor og Mastergrad.

6. juli - 18. august 2024

«Nattpallett»

Alf Christian Samuelsen

J e g   v e v e r

Jeg vever tepper

av metall

Uttrykket er abstrakt

mykt og hardt

Spennet mellom orden og kaos

er mitt felt

Øyets vandring

skal alltid kunne finne

nytt

Om NATTPALETT

Utstillingen består hovedsakelig av en serie tepper vevd av metall- tråder og bånd. De fleste er laget i perioden 2004 – 2024. Jeg lærte å veve midt på 70-tallet. Etter 10 år med produksjon av klær og tepper i tradisjonelle materialer og teknikker, ble ull, bomull og lin, byttet ut med tråder og bånd av kobber, stål, messing og aluminium. Vevstolen ble erstattet av enkle spikerrammer og store bordflater. Teknikk og mønstre ble avløst av kroppens eget bevegelsesmønster.

Nå er det jeg som er veven.

De arbeidene som består av runde tråder, er vevd på rammer som fungerer som en slags billedvev. Renningstrådene festes til spiker, oppe og nede. Deretter er det fritt fram for de innslag som måtte komme. Metall-båndene veves liggende på store bordflater. En kjøkkenkniv tjener som verktøy for å løfte båndene, slik at tverrgående bånd kan føres inn og danne en struktur. Overflatene kan behandles på ulike måter, f.eks. med varme, oksydering, og kjemisk farging. Jeg bruker ofte gassbrenner for å lokke fram fargene som ligger latent i materialet. For å stanse oksidering kan det påføres et tynt lag voks. 

Inspirasjon kommer gjerne til uttrykk via ubevisste prosesser. Alt setter spor.   Oppveksten min i et hjem fylt av mer afrikansk kunst og håndverk enn norsk, er et eksempel på akkurat det. Natur og musikk er et annet. Det hender at jeg kan kjenne igjen kilden. Når jeg arbeider, er det viktig for meg å være helt til stede i det jeg gjør. Jeg har som regel ikke en klar plan på forhånd. Det begynner ofte med en vag idé, kanskje knyttet til noen materialer. Så handler mye om å lytte. Motivasjonen er å få se noe jeg ikke har sett før. 

Alf Christian Samuelsen

31. august - 29. september 2024

Jessica Johannesson

«Behöver bara få ha det lite tyst omkring mig»

Stein Are Kjærås Dahl

«Serpents and Spheres»

Jessica Johannesson:

Jessica Johannesson viser sine verk i Galleri Blaker Skanse 31 august – 29. september 2024.

I Jessica Johannessons kunst bygger tråden historier og verkene kretser ofte omkring skjørhet, traume, sårbarhet og kropp. Mye i de ferdige verkene, som i hennes arbeidsprosess, handler om kontroll og mangel på kontroll.

Johannesson er født i 1980 og vokst opp i Dalsland, Sverige. For tiden er hun kunstner i Göteborg. Hun er utdannet i Textil kunst, 2007–2012, på Högskolan för design och konsthantverk i Göteborg. Før HDK studerte hun skulptur i tre år på Dômen konstskole og er også filosofi kandidat i kjønnsstudier. Johannesson har mottatt bland annet IASPIS/Konstnärsnämndens ettårige residens i London, Göteborgs Stad kulturstipend samt stilt ut både internasjonalt og i Sverige. Hennes verk finnes representert hos Statens konstråd och Göteborgs Stad. I juni 2024 mottok hun Västra Götalandsregionens arbetsstipendium.

Johannesson om sin utstilling «Behöver bara få ha det lite tyst omkring mig» på Galleri Blaker Skanse:

«Jag kan inte längre bortse ifrån hur jag bygger upp mina skulpturer, hur tiden och sammanhangen formar dem. I mina händer sitter erfarenheten och i min kropp finns en tillit, det är en styrka. Varje skulptur är uppbyggd av tråd, ofta tunn och ömtålig tråd. För varje tråd, knut eller stygn som tillförts så har skulpturen blivit starkare och stabilare. Från början endast en skör tråd, sedan efter hundratals sammanfogningar, en form som bär sig själv.»

«Behöver bara få ha det lite tyst omkring mig» är en berättelse baserad på ett sammanfogande av trådar som likaväl skulle kunna vara ett försök till ett sammanfogande av händelser, känslor och minnen från det liv som varit, det liv som är och det liv som komma skall.

www.jessicajohannesson.se

www.instagram.com/johannessonjessica/

Fotograf: Hendrik Zeitler

Stein Are Kjærås Dahl:

Serpents and Spheres: Ouroboros kan dateres tilbake til det antikke Egypt, hvor den var et symbol på evigheten og den sykliske naturen til tid og universet. Det faktum at slangen fortærer seg selv kan ses som et tegn på idéen om selvkonsum i måten mennesket lever på var en tanke som eksisterte allerede den gangen. En sirkel har ingen begynnelse eller slutt. Den representerer derfor ofte evighet og helhet. Den er en hyllest til solen, en hyllest til månen, til livet og til døden. Sirkelen er ikke bare et hjul. Ikke bare sola. Eller frøet. Eller øyet. Den bærer også med seg det kosmiske.

Den er sfæren.

Den er planetene.

Den er lyset. Men også formørkelsen.

Sirkelen har vært et hyppig benyttet element i mine arbeider i en årrekke. Særlig i arbeid med naturkrise, skog, mangfold og artsfokus har jeg brukt sirkelen, noen ganger forkledd som Ouroboros. I denne utstillingen har slangen mistet taket i halen, og nå slynger den seg rundt på leting etter enden. Omgitt av den altomfattende sirkelen, fortapt inne i formen den forsøker å finne.

Stein Are Kjærås Dahl er født i Vestfold, men bor og arbeider i Oslo. I perioden 2010 til 2015 gikk han på Kunsthøgskolen i Oslo hvor han fullførte en Bachelor i visuell kunst og en Master of Fine Art. Naturen og særlig skogen har vært omdreiningspunktet i Dahls praksis de siste 7-8 årene, med et særlig forkus på artsmangfold og bærekraft. Dahl har vist sine arbeider i både inn og utland, blant annet på Centro Cultural de Cascais i Portugal og Tokyo int. Screen printing biennale. Blant de siste høydepunktene kan vi nevne utstillingen Slik det faller, ligger det på Norske Grafikere i 2022 og Østlandsutstillingen 2023.

I denne utstillingen viser Dahl nye tegninger, silketrykk og pastellarbeider.

#hvaskjerilillestrom #blakerskanse #sørum #visitnorway #visitgreateroslo #sørumsand #norskebilledkunstnere #norskekunsthåndtverkere @stei_nare

#tegning #silketrykk #monotopi #samtidskunst

Kunstnerpresentasjon av Jessica Johannesson 

Lørdag 28.9. 2024 kl. 14.00 - 15.30

Sted: i kafeen (Smia) på Blaker Skanse

Jessica kommer til å fortelle om sitt prosjekt «Fyller tomrummet med stygn» som ligger til grunn for den aktuelle utstillingen «Behöver bara få ha det lite tyst omkring mig» på Galleri Blaker Skanse. Jessica kommer også til å vise bilder fra tidligere kunstprosjekter og utstillinger. For eksempel kommer hun til å fortelle om «Jag har slutat tala. Jag kan ro utan åror» som er en fordypning i hennes kunstneriske arbeid med tråder, sammenfiltring, traume, dissosiasjon og sting. Det er en fortelling om en kompleks PTSD-diagnose, som i årevis har vært preget av et nødvendig behov for å sammenfiltre tråder. Vil man ta del av prosjektet på forhånd, da det inneholder noen lengre tekster, så finnes det her:  

https://jessicajohannesson.se/portfolio/jag-har-slutat-tala-jag-kan-ro-utan-aror

9. november - 15.desember 2024

Johan Urban Bergquist

∞

Beatrice Lopez Alvestad

Mundus Inversus

Johan Urban Bergquist er født i Sverige, Oslo basert kunstner som jobber med tegning, performance, installasjoner, skulptur og lyd.

Johan Urban sierom sin utstilling ∞:

«I Galleri Blaker Skanse vil jeg vise en gruppeutstilling sammen med meg selv, meg selv og meg selv hovedsakelig. Jeg får ofte høre at mine utstillinger spriker fordi jeg jobber med så forskjellige tekniker og uttrykk, så jeg tenkte jeg skulle ta konsekvensen av det å lage en gruppeutstilling med kun meg selv»  

Kunstnerens alter ego Toth-Phantasos fremfører et mystisk ritual som handler om tid. Performancen fremføres søndag 15. desember 2024 kl. 15.00 

Johan har i hele sin karriere forsket på alternative virkeligheter og alternative sinnstilstander. Han sier selv at jo mer han graver i denne tematikken, desto mer tviler han på det vi til daglig kaller virkelighet. Det vi ser og opplever er en tolking.  Vår begrensede hjerne konstrueres av sanseinntrykk som er helt spesifikke for mennesket og individet. Det finnes dyr som ser andre fargespektrum enn vi gjør, noen dyr har bedre versjoner av de sanser vi har, noen helt andre sanser enn vi. 

I 2007 ble han liggende i koma i 14 dager etter en lungebetennelse og blodforgiftning. Etter denne opplevelsen har hans hovedfokus i kunsten vært drømmer og de fantastiske verdener våre hjerner konstruerer når vi ikke er i våken tilstand. Med forskjellige teknikker er det mulig å huske drømmer, det er til og med mulig å ta kontroll over drømmer, noe jeg nå har jobbet med i mange år. Kunsten han lager er et forsøk på å skape drømmer og gjenskape drømmens alternative logikk. 

@johanurban  

#johanurbanart 

http://www.johanurban.net

Beatrice Alvestad Lopez er en kunstner med base i Oslo og Stockholm. Hun har en BA fra Nuova Accademia di Belle Arti, Milano med en utveksling fra Pratt Institute, New York og en MFA i Craft, Konstfack, Stockholm 2022. Beatrice sin kunstnerpraksis omhandler natur, bærekraft, identitet, myter, narrativ og kroppslige relasjoner til naturen. 

Beatrice Alvestad Lopez kunstner praksis rundt temaene natur, fiksjon og myter, uttrykt gjennom video performance, installasjon og materialbaserte verk i tre, keramikk og tekstil. Hun arbeider i stedsspesifikke kontekster for å skape en dialog mellom landskap og narrativ - der fiksjon og miljø-scenarier kan tre frem. 

Utstillingen Mundus Inversus er basert på natur, myte og fiksjon. Tittelen Mundus Inversus er vanlig i folkeeventyr , og gir et opp-ned-perspektiv på verden, noe som betyr at subjekt-stemmen er flyttet, kanskje til naturen selv. Utstillingen viser to fiktive skulpturer i tre, utformet som en hare og en menneskeskikkelse; denne menneskeskikkelsen holder en mobil som viser video performance verket; Vandremelodi med klipp av teskjekjerringa på vandring, lyttende til landskapet. 

Utstillingen utfolder et narrativ, i forhold til menneske, dyr, natur og fiksjon. Det er både film, lyd og skulpturer involvert i denne separatutstillingen presentert på Galleri Blaker Skanse. Mer info om kunstneren finner du her:

@artsensibility

www.beatricealvestadlopez.com

01. - 22. mars 2025

Hege Bratsberg

Sammen - henger

Hvilken betydning har det at vi bryr oss om det bakenforliggende og underliggende i det vi ser; at vi i vår verden tar oss tiden til å sanse og erfare?

Sammen - henger på Galleri Blaker Skanse 1 - 22. mars 2025 er både et visningsrom og et arbeidsrom der Hege Bratsberg viser nye arbeider og skisser og ideer som er i prosess. Du inviteres inn i til å se, reflektere, gjerne diskutere og til selv å erfare med egne hender hvordan fiber og tråder kan bearbeides, feks i en vev eller til tau.

Hege har fokus på naturens fibre; hvor de finnes, hvilke forskjellige egenskaper de har, hvordan de kan bearbeides og hvilken betydning de har i den store sammenhengen. Det henger sammen på ulike vis – skjørt og sterkt på samme tid.

Hege har dyrket eget lin og sanket ulike planter som hun undersøker og bearbeider tekstilt. Fibermateriale sankes, kokes, blandes, spinnes og tvinnes, strekkes, knyttes, farges, flettes og veves. Hun undersøker spesielt selje, siv og lin som papirmateriale. Plantene brytes ned til fibernivå og formes til sammenhengende flater uten andre tilsetninger. Hvor er knekkpunktet for at det henger sammen?

I veven undersøker Hege hvordan innslagstrådene bølger seg mellom ulike lag og tegner streker som skifter karakter. Lys og mørke trekkes til overflaten. På vevens motsatte siden er det mørke lyst, og det lyse mørkt. Samspillet mellom renning og innslag er skjørt og går nesten i oppløsning.

Velkommen til et rom i endring.

Hege Bratsberg (f. 1960, Oslo) bor i Oslo og arbeider på KunstSkansen, atelierfellesskapet på Blaker Skanse. Hun er utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole og på Fachochschule Reutlingen i Tyskland. Hege har jobbet i norsk tekstilindustri, både i produksjonen, som designer og som produksjonssjef. Hun har vært fast tilknyttet Landheim Veveri og Solberg Veveri, og har gjort freelance oppdrag for en rekke andre fabrikker, blant annet et 3 måneders opphold hos Senko i Japan. I perioden 1995-2023 var hun ansatt ved Kunst og Håndverk på Kunsthøgskolen i Oslo, Avdeling for Tekstil Kunst. Hun har siden 2013 også opparbeidet en egen merkevare innen kunsthåndverk «Luun». Her produserer hun egne tekstiler i samarbeid med Mandal Veveri. Disse blir sydd og farget for hånd til unike, lunende produkter (www.luun.no). Hege har deltatt på ulike kunsthåndverksmarkeder, og har vært representert i flere galleributikker i hele Norge. Hun har deltatt på en rekke fellesutstillinger, deriblant i Nanjing i Kina.

For mer info om Hege Bratsberg: www.hegebratsberg.com

Åpningstider:

Åpning lørdag 1. mars 15.00-16.30

Onsdager: 5. og 12. mars 14-18

Lørdager: 8, 15. og 22. mars 12-16

Hvis du ønsker egen avtale utenom disse tidene, ta gjerne kontakt med Hege på mail: hege(at)luun.no

05. - 04. mai 2025

Susanne Roti 

Worn-in

Ljungberg & Erikson

Skogen

Velkommen til to solo-utstillinger i Galleri Blaker Skanse.

Susanne Roti (f. 1984) har en mastergrad i medium- og materialbasert kunst (2022) og en bachelorgrad i klesdesign (2013) fra Kunsthøgskolen i Oslo. I sitt kunstnerskap utforsker hun temaer knyttet til klær og mote. Arbeidene tar form som veggarbeider, tekstile installasjoner og skulpturer utviklet gjennom en utprøvende tilnærming til broderi, tegning og innfarging.

I utstillingen Worn-in viser Susanne Roti en serie broderier utført med farget nylontråd på kraftig lerretstoff. Tråden er farget ved hjelp av en slags reversert fargeprosess, der hun vasker ut fargestoff fra masseproduserte klesplagg fra kjedebutikker. Deretter farges nylontråden med den ekstraherte fargen. Ved å feste fargestoffet fra klærne våre til et annet materiale blir den forgjengelige restfargen omgjort til noe visuelt og sansbart. Gjennom arbeidene retter Roti fokus mot syntetisk fargestoff som brukes i klesindustrien og dets påvirkning på naturen og menneskers helse.

Prosjektet trekker linjer til tekstilindustrien på siste halvdel av 1800-tallet, og britiske William Henry Perkins oppfinnelse av det første syntetiske fargestoffet – en lillafarge som fikk navnet Mauve, etter en blomst i samme nyanse. Samtidig belyser arbeidene konsekvensene av dagens klesindustri der produksjonen forårsaker enorme miljøforringelser og tekstilarbeiderne er utsatt for stor risiko.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet.

 

Ljungberg & Erikson er en kunstnerduo fra Sverige. Lovisa Ljungberg (1996) er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen (2021) og Agnes Eriksson (1994) ved Konstfack i Stockholm (2020) med utveksling til Kunstakademiet i Bergen vårene 20219 der de ble kjent.

 I duo-utstilling SKOGEN utforsker de temaet skogen gjennom videoinstallasjoner og vevning. Her møtes det myke og det harde, det friska og det syke, det stille og det alarmerende. 

Skogen talar.

Kan vi höra den?

Det viskas, och det brinner.

I denne utstillingen har de arbeidet parallelt med temaet skogen, gjennom ulike innganger har de latt sine verk møtes. Til sammen håper de å skape en plass som kan minne oss om både det vakre og det absolutt nødvendige i Skogen. Agnes Eriksson viser vevninger med forestilte skogbranner. Hennes verk er sammensatte vevninger gjort i TC2-vevstol samt klassisk kontramarsch, i ull og blandet restegarn.

Lovisa Ljungberg viser video-performance fra da hun på syv netter sov på syv ulike fjell. Dobbel sovepose under åpen himmel – et forsøk på å lære å kjenne plassene gjennom å gi dem tid. Et rom for observasjon og kommunikasjon mellom rommet og kroppen.

24.05-06.07.2025 og 19.07-14.09.2025

Makt over Landskapet består av to gruppeutstillinger med totalt 13 kunstnere kuratert av Bjørn Hatterud.

Utstilling 1: 24.5-06.7.2025 :

Åpningsseremoni med taler og diverse underholdning 24.5 kl. 15.00

Åpningsfest med DJ Penetra Schön på kvelden

Utstilling 2: 19.7-14.9.2025

Program på åpningsdagen den 19. Juli 2025:

16.00: Åpningstale av KunstSkansen (utenfor Artilleribygget). Noen ord fra kurator Bjørn Hatterud. Overrekkelse av gave til kunstnerne og kurator

16.30: Publikum vandrer rundt i utstillingene

17.30: StandUp komiker Elin Stillingen. DJ Ingrid Frivold og åpningsfest. Det blir mulighet for kjøp av øl og vin samt enkel mat! Inviter gjerne med venner og familie til å være med på åpningsfesten utover kvelden! Vi avslutter kl. 23.00

Åpningstider:

21.juni – 17.aug. 2025 holder vi sommeråpent: onsdag - søndag kl. 12-16 (kafeen er åpen!). Utenom dette er utstillingen åpen: lørdag - søndag kl. 13-16

Utstillingene vises i rom fra ulike perioder av skansens historie. Et etablert gallerirom i den gamle kommandantboligen, Galleri Blaker Skanse. Steinrommet i et 1600-talls krutthus. Klasserommet i et etterkrigs skolebygg. To etasjer i en tom lærerleilighet.

Makt over landskapet er en tvetydig utstillingstittel, som kan vise til makt over geografiske landskaper, til landegrenser, landrettigheter og kolonialisme. Men, tittelen kan like gjerne vise til landskap som er psykologiske, mytiske eller sosiale. Landskapet kan også være kunstfeltet, som kan oppleves som et krevende landskap å manøvrere seg i hvis man avviker i referanser, utdannelse, karriereløp eller språk. 

Hvordan makt erfares, erkjennes og avbildes påvirkes av hvor man selv befinner seg i landskapene. Et fellestrekk hos de tretten kunstnerne som er med er at de har uvante perspektiver. Det er førti år aldersspenn mellom yngste og eldste av dem. Kunstnerne har svært ulik utdannelsesbakgrunn og praksis, der de blant annet er kjent for å jobbe med akvarell, tresnitt, skulptur, videoverk, tekstil, installasjon, performance, lydkunst, duodji og foto.

Kurators tekst om utstillingen: 

«Makt over landskapet» er en tvetydig utstillingstittel, som kan vise til makt over geografiske landskaper, til landegrenser, landrettigheter og kolonialisme. Men, tittelen kan like gjerne vise til landskap som er psykologiske, mytiske eller sosiale.

Landskapet kan også være kunstfeltet, som kan oppleves som et krevende landskap å manøvrere seg i hvis man avviker i referanser, utdannelse, karriereløp eller språk.

Hvordan makt erfares, erkjennes og avbildes påvirkes av hvor man selv befinner seg i landskapene. Et fellestrekk hos de tretten kunstnerne som er med er at de har uvante perspektiver. Det er førti år aldersspenn mellom yngste og eldste av dem.

Kunstnerne har svært ulik utdannelsesbakgrunn og praksis, der de blant annet er kjent for å jobbe med akvarell, tresnitt, skulptur, videoverk, tekstil, installasjon, performance, lydkunst, duodji og foto. Alle har de erfaring fra tverrfaglige praksiser.

Utover billedkunst har kunstnerne jobbet med organisasjonsarbeid og aktivisme, tradisjonshåndverk og design, etermedia og musikk, film og scenekunst, litterær produksjon og kunstformidling. Flertallet av kunstnerne er fra etniske eller kulturelle minoritetsbakgrunner, enten det er nasjonale minoriteter, nyere minoriteter eller Sápmi. I tillegg har flere av kunstnerne funksjonsvariasjon, eller bakgrunn fra skeive miljøer.

Det som binder de tretten kunstnerne i utstillingen sammen, er at de er opptatt av kropp, utenforskap og marginalisering. Av myter, maktstrukturer og institusjoner. I utstillingene møter tradisjon eksperimentering, det konseptuelle møter det intuitive. Radikale uttrykk deler rom med nedtonede betraktninger. Alvor møter humor.

Utstillingens ulike perspektiver på makt går i direkte dialog med Blaker skanses historie. Skansen var opprinnelig et militært forsvarsanlegg i perioden 1682-1880, etablert av den dansknorske kolonistaten. At forsvarsanlegget ble bygget mot et Sverige vi i dag reiser på harryturer til, viser hvordan makt over geografiske landskap endrer seg over tid. Senere holdt Statens lærerhøgskole i forming til på skansen, fra 1917 til 2003. I begynnelsen var det en gutteskole som lærte bort praktisk håndverk. Etter hvert ble det en anerkjent skole for kunsthåndverk og kunstfaglig pedagogikk, der også mange kunstnere gikk, på veien inn i akademisk kunst. Skolens historie er en påminnelse om hvordan billedkunstfeltets regler for prestisje og profesjonalisering er et landskap med makten i stadig endring.

Utstillingene vises i rom fra ulike perioder av skansens historie. Et etablert gallerirom i den gamle kommandantboligen. Steinrommet i et 1600-talls krutthus. Klasserommet i et etterkrigsskolebygg. To etasjer i en tom lærerleilighet. Et flertall av rommene er dessverre ikke universelt utformet. De er en påminnelse om at en stor del av rommene og landskapene vi går i til daglig fremdeles ikke er tilgjengelige for mange funksjonshindrede. Noe som i seg selv er et godt eksempel på hvordan tilgang til landskap henger sammen med tilgang til makt.

Blaker skanses historie med koloniale konflikter, og dagens rolle som fredelig møtested viser at makt over landskapet endres over tid, og aldri er noe vi skal ta for gitt.

Kurator Bjørn Hatterud

Link til utstillingskatalog

04.10–26.10.2025

Transfugium og Remonterende kryp

Annette Koefoed stiller ut installasjoner laget av bølgepapp, silke og jern.

Arbeidene kretser rundt temaet overganger, faser hvor noe kanskje ikke er det ene eller det andre, men er avventende. Vi lever i en tid hvor mange arter er truet med utryddelse og kanskje må finne nye måter å være i verden på for å overleve. Jeg er opptatt av de lange linjene i naturhistorien. Katastrofer kommer og går, arter forsvinner, forandrer seg, dør eller overlever.  Denne utstillingen vil ha fokus på overgangene, eller mellomstadiene, fra en tilstand til en annen, noe som venter på en forandring eller omstilling. 

Navnet Transfugium er lånt fra en novelle av den polske forfatteren, Olga Tokarczuk (Bisarre fortellinger 2020). Novellen er fortalt som i en ubestemt framtid, og handler om fortellerens søster som har valgt å reise til et sted kalt et «Transfugium». Slik jeg forstår ordet, er det et slags retreat der man oppholder seg en periode for å transcendere - bli til - noe annet. Hovedpersonen skal gjennomgå et ritual som gjør det mulig å bli et dyr. Hun skal bli en ulv og dette er en irreversibel handling. Novellen handler om familiens tanker og følelser når de på avstand ser sluttprosessen hvor hun skal ta endelig farvel med den menneskelige verdenen. Dette ikke ulikt sjamanistiske tradisjoner hvor deltakerne foretar «reiser» til underverdenen og møter sine kraftdyr, men her er det altså blitt en mulighet i «virkeligheten». For meg opplevdes det ganske omveltende å lese novellen der et menneske har valgt å transformeres til et annet dyr.  Den passet til temaer jeg er opptatt av.

Galleriet Blaker Skanse består av to rom.  I det ene rommet vil det være en gruppe skulpturer, kalt Transfugium, bestående av store skulpturer laget av bølgepapp. I det andre rommet vil det være litt forskjellige type arbeider, inkludert en tekstil-installasjon, med tittelen Remonterende kryp. Her er også en samling små «lemlestede kryp» montert i bokser på veggen, som kanskje mangler deler av kroppen, men prøver likevel å «bevege» seg.