Aktuelle utstillinger i Galleri Blaker Skanse:
Makt over Landskapet består av to gruppeutstillinger med totalt 13 kunstnere kuratert av Bjørn Hatterud:
Utstilling 1: 24.5-06.7.2025 :
Åpningsseremoni med taler og diverse underholdning 24.5 kl. 15.00
Åpningsfest med DJ Penetra Schön på kvelden
Utstilling 2: 19.7-14.9.2025
Åpningsseremoni med taler og diverse underholdning 19.5 kl. 15.00
Åpningsfest med DJ Ingrid Frivold på kvelden
Åpningstider:
21.juni – 17.aug. 2025 holder vi sommeråpent: onsdag - søndag kl. 12-16 (kafeen er åpen!). Utenom dette er utstillingen åpen: lørdag - søndag kl. 13-16
Utstillingene vises i rom fra ulike perioder av skansens historie. Et etablert gallerirom i den gamle kommandantboligen, Galleri Blaker Skanse. Steinrommet i et 1600-talls krutthus. Klasserommet i et etterkrigs skolebygg. To etasjer i en tom lærerleilighet.
Makt over landskapet er en tvetydig utstillingstittel, som kan vise til makt over geografiske landskaper, til landegrenser, landrettigheter og kolonialisme. Men, tittelen kan like gjerne vise til landskap som er psykologiske, mytiske eller sosiale. Landskapet kan også være kunstfeltet, som kan oppleves som et krevende landskap å manøvrere seg i hvis man avviker i referanser, utdannelse, karriereløp eller språk.
Hvordan makt erfares, erkjennes og avbildes påvirkes av hvor man selv befinner seg i landskapene. Et fellestrekk hos de tretten kunstnerne som er med er at de har uvante perspektiver. Det er førti år aldersspenn mellom yngste og eldste av dem. Kunstnerne har svært ulik utdannelsesbakgrunn og praksis, der de blant annet er kjent for å jobbe med akvarell, tresnitt, skulptur, videoverk, tekstil, installasjon, performance, lydkunst, duodji og foto.
Kurators tekst om utstillingen:
«Makt over landskapet» er en tvetydig utstillingstittel, som kan vise til makt over geografiske landskaper, til landegrenser, landrettigheter og kolonialisme. Men, tittelen kan like gjerne vise til landskap som er psykologiske, mytiske eller sosiale.
Landskapet kan også være kunstfeltet, som kan oppleves som et krevende landskap å manøvrere seg i hvis man avviker i referanser, utdannelse, karriereløp eller språk.
Hvordan makt erfares, erkjennes og avbildes påvirkes av hvor man selv befinner seg i landskapene. Et fellestrekk hos de tretten kunstnerne som er med er at de har uvante perspektiver. Det er førti år aldersspenn mellom yngste og eldste av dem.
Kunstnerne har svært ulik utdannelsesbakgrunn og praksis, der de blant annet er kjent for å jobbe med akvarell, tresnitt, skulptur, videoverk, tekstil, installasjon, performance, lydkunst, duodji og foto. Alle har de erfaring fra tverrfaglige praksiser.
Utover billedkunst har kunstnerne jobbet med organisasjonsarbeid og aktivisme, tradisjonshåndverk og design, etermedia og musikk, film og scenekunst, litterær produksjon og kunstformidling. Flertallet av kunstnerne er fra etniske eller kulturelle minoritetsbakgrunner, enten det er nasjonale minoriteter, nyere minoriteter eller Sápmi. I tillegg har flere av kunstnerne funksjonsvariasjon, eller bakgrunn fra skeive miljøer.
Det som binder de tretten kunstnerne i utstillingen sammen, er at de er opptatt av kropp, utenforskap og marginalisering. Av myter, maktstrukturer og institusjoner. I utstillingene møter tradisjon eksperimentering, det konseptuelle møter det intuitive. Radikale uttrykk deler rom med nedtonede betraktninger. Alvor møter humor.
Utstillingens ulike perspektiver på makt går i direkte dialog med Blaker skanses historie. Skansen var opprinnelig et militært forsvarsanlegg i perioden 1682-1880, etablert av den dansknorske kolonistaten. At forsvarsanlegget ble bygget mot et Sverige vi i dag reiser på harryturer til, viser hvordan makt over geografiske landskap endrer seg over tid. Senere holdt Statens lærerhøgskole i forming til på skansen, fra 1917 til 2003. I begynnelsen var det en gutteskole som lærte bort praktisk håndverk. Etter hvert ble det en anerkjent skole for kunsthåndverk og kunstfaglig pedagogikk, der også mange kunstnere gikk, på veien inn i akademisk kunst. Skolens historie er en påminnelse om hvordan billedkunstfeltets regler for prestisje og profesjonalisering er et landskap med makten i stadig endring.
Utstillingene vises i rom fra ulike perioder av skansens historie. Et etablert gallerirom i den gamle kommandantboligen. Steinrommet i et 1600-talls krutthus. Klasserommet i et etterkrigsskolebygg. To etasjer i en tom lærerleilighet. Et flertall av rommene er dessverre ikke universelt utformet. De er en påminnelse om at en stor del av rommene og landskapene vi går i til daglig fremdeles ikke er tilgjengelige for mange funksjonshindrede. Noe som i seg selv er et godt eksempel på hvordan tilgang til landskap henger sammen med tilgang til makt.
Blaker skanses historie med koloniale konflikter, og dagens rolle som fredelig møtested viser at makt over landskapet endres over tid, og aldri er noe vi skal ta for gitt.
Kurator Bjørn Hatterud