September 2018
Ly for natten
13 arkitektstudenter + veileder Pasi Aalto fra NTNU Wood har nettopp gjestet Blaker Skanse for å utvikle små overnattingsenheter. Dette er et samarbeid med KunstSkansen. Bildene viser første prototype. Den skal videreutvikles og etter planen settes i produksjon ved Rindalshytter.
Foto : Alf Christian Samuelsen
September 2018
Kontraster mellom by og land
«Kontraster mellom by og land» er en utstilling i serien «Møtet», der medlemmer av Kunstskansen på Blaker Skanse inviterer eksterne kunstnere til å stille ut sammen i Galleri Blaker Skanse.
Keramiker ANJA BORGERSRUD har invitert grafiker og billedkunstner LINE MARSDAL til å sammen lage en utstilling der de utforsker hvordan mennesket med bakgrunn i stedet man kommer fra opplever bygd og by på ulike måter.
24.11 – 09.12 2018
Spor i tid
Kurator: Toril Gjermundsdatter Wik
REIDUNN MOE - BERIT RYTTER HASLE - SOFIA KARYOFILIS - ODD MAURE - SISSEL AURLAND - ALF CHRISTIAN SAMUELSEN - GRETA GJØL HAGEN - JINGXIN GENG - BRITT RONJA ALLUM - INGE JENSEN - TORIL GJERMUNDSDATTER WIK - ANJA BORGERSRUD - LENE TANGEN - ARNE RYGVOLD - HEGE BRATSBERG - MAIA BIRKELAND - BO BISGAARD
Med denne utstillingen vil KunstSkansen trekke linjene både framover og bakover i tid, og de kunstneriske sporene fra de 17 kunstnerne som stiller ut vever det hele sammen.
2018 vil stå som et viktig historisk år for Blaker. Det er året da historiske fakta har blitt avdekket ved arkeologiske utgravninger og grunnlaget for framtidens historie er lagt. Det er året da riksantikvaren har fredet Blaker Skanse, og året da da Sørum Kommune har overtatt eierskapet. Det ligger en felles vilje fra politikere, lokalmiljøet og kunstnerne som er virksomme på stedet for bevaring og utvikling.
På utstillingen vises bilder fra utgravninger som fant sted i år, samt et mangfold av kunstneriske uttrykk som bygger på stedets lange kunsthåndverkstradisjoner.
Ordfører Marianne Grimstad Hansen åpnet utstillingen. Camilla Cecilie Wenn, arkeolog ved Kulturhistorisk Museum, fortalte om utgravningene.
19.01 – 02.03 2019
KunstSkansen sammen
Fellesutstilling
Keramikk, figurativt og abstrakt maleri, metalskulpturer, tekstilinstallsjon, grafikk, pairklipping, vev med tråder og bånd av metall, treskulpturer
RONJA ALLUM, SISSEL AURLAND, ANJA BORGERSRUD, BO BISGAARD, MAIA BIRKELAND, HEGE BRATSBERG, GRETA GJØL HAGEN, BERIT RYTTER HASLE, JINGXIN GENG, SOFIA KARYOFILIS, INGE JENSEN, ODD MAURE, REIDUNN MOE, ARNE RYGVOLD, ALF CHR. SAMUELAEN, TORIL WIK
26.01 – 16.02 2019
TENEBROSITY
Møteutstilling Ian Damerell og Odd Maure
DAMERELLS tegninger er basert på monumental arkitektur. De forsøker å vise at i etterspørselen etter storhet, blir bygninger til slutt forandret, men i denne usikre tilstand har de fortsatt en viss kraft.
MAURE bruker skog og naturen som emosjonelle speil for refleksjon. Han bruker referanser til tidligere kunstneriske retninger, men det er en nærhet i hvordan mediet omdefinerer omgivelsene.
Motivene er ulike, men relasjonene berører begge kunstnerne. At kull er det valgte redskap for både Ian Damerell og Odd Maure, gir tegningene et flyktig og samtidig mørkt uttrykk.
23.03 – 07.04 2019
VRENGT
maleri, keramikk, installasjoner
«Huden min er det eneste som hindrer meg fra å være alle steder på en gang»
Åpningstale ved «kunstpsykolog» Raquel Wilner, som jobber aktivt innen interdisiplinær formidling av kunst og vitenskap.
Utstillingen viser nye enkeltarbeider jobbet frem i prosjektperioden av Ronja Allum, Sissel Aurland og Anja Borgersrud: Keramiske objekter og installasjoner i metall, tekstil, tre, porselen, og malerier. Utstillingen er resultatet av et prosjekt der kunstnerne gjennom ett år har jobbet tett sammen via samtaler og ideutveksling knyttet til den kunstneriske prosessen, og på den måten påvirket hverandres arbeider.
«Vi ønsker i dette prosjektet å fokusere på det som er de sjelelige markørene, der hendelser i livet setter spor på innsiden. Tittelen «Vrengt» henspeiler på dette ønske om i overført betydning å vrenge seg og slippe de indre tankelandskapene ut.»
RONJA ALLUM, Reisende Rom II: De reisende rommene er et prosjekt som handler om livet som en reise og hvordan vi må slå leir av og til og prøve å fortelle andre om hva vi har opplevd på veien for at vi selv skal forstå hvor og hvem vi er. Ronja Allums Reisende Rom installasjoner handler om å lage slike leirplasser hvor hun kan invitere andre inn til å sitte ned midt inne i hennes egen samling av inspirasjon. Ved disse leirplassene fortelles ikke en historie alene i ord, men også i former. «Reisende Rom II» består av støpte porselensformer, tekstiler, metall og lys. De ulike delene glir over i hverandre, danner mønster og gror ut i rommet og forsvinner, for så å dukke opp igjen et annet sted. Formene er en videreføring av former hun har jobbet med i mange år, og som vi finner igjen i flere av hennes arbeider. Prosjektet viser en personlig reise både gjennom livet og kunsten. («Reisende Rom II» er den andre installasjonen i dette prosjektet. «Reisende Rom I» var Allums masterprosjekt fra kunsthøyskolen i Oslo. )
SISSEL AURLAND, Floating: Skulpturen «Floating» er en kommentar til travelheten i samfunnet, og vårt jag etter å reise og å gjøre, en travelhet som kan bidra til at vi mister kontakten med oss selv og vår indre stemme. Hvordan føles det å være vektløst, forholde seg stille, bare være og fokusere på egen pust og hjerterytme? Buddah ber oss om å ta et skritt tilbake; Du er ikke en separat tilstedeværelse, du er koblet til alt som eksisterer i hele universet. Verket består av en vrimmel av tynne skiver av trestammer, tredd på nylontråd hengende fra taket i en oval form. Trestammene har beholdt sin naturlige form, skåret opp i skiver blottlegges årringene og andre spor som forteller om tid av levd liv.
The passing of Time: Installasjonen «The passing of Time» tematiserer livets forgjengelighet og det faktum at vi fødes, lever og dør. Vi higer etter tidløshet, det smerter oss at tiden går; Tiden smerter oss. Tiden er selve smerten. Verket er en kommentar til det abstrakte begrepet tid, som i vår forståelse ofte oppfattes lineært og således direkte kobles til livets forgjengelighet. Men er tiden lineær, eller er det bare en måte hjernen vår oppfatter forandring på? Den ene delen av verket viser en serie keramiske objekter i utvikling og oppløsning plasset på en gressmatte. Den andre delen av verket består av en serie sorte keramiske objekter hengende fra taket i dialog med flere versjoner av en malt sort form.
ANJA BORGERSRUD, De syv Cystre: Tekstil og keramikk. Omhandler tematikk rundt hvordan å håndtere sykdom og sårbarhet med humor, illustrert av historien om moren min sine syv cyster.
Sånn er det: Keramisk skulptur. Gruppe på tre skulpturer som viser spennet mellom indre sårbarhet og fortvilelse, og utsiden som vises mot verden, og ulike grader av indre og ytre kollaps og oppsprekkinger.
Fortelling om Forsvinning – Beretning om beskyttelse: Installasjonen består av plater i keramikk satt sammen med ståltråd og lintråd, hengende fra taket. Verket viser spennet mellom et ønske om styrke – i motsetning til anonymitet i sårbare situasjoner der man som menneske føler seg naken og blottlagt.
Huden er den fysiske grensen mellom den komplekse, levende verden av blodårer, ben og tarmtotter innenfor og det mangfoldige universet utenfor, komplett med mosedekkede steiner, bygater og ikke minst andre levende vesener – selv dekket av hud.
Verdenen innfor er en dobbel verden, skjult mellom grå og hvit substans og aktivt levende som elektriske signaler finnes et annet landskap, en mentale stjernetåke. Rom innenfor rom av minner, følelser, filosofiske smuler og drømmer om blomstrende kaniner. Huden heiner også om denne verdenen mot landskapet utenfor. Et indre og et ytre, begge landskap.
Utstillingen er gjennomført med støtte fra KunstSkansen.
Ronja Allum; kunsthåndverker, metall. Sissel Aurland; Billedkunstner, maleri og skulptur. Anja Borgersrud, Kunsthåndverker, keramikk.
05.05 – 26.05 og 29.06 – 04-08. 2019
Landskap i 4 temperamenter
Opp gjennom kunsthistorien har vi snakket om det naturskjønne. Har det opphørt å eksistere, eller representerer ikke lenger naturen uskyld og lengsel for det menneskelige blikket?
Da J.C. Dahl laget nasjonalromantiske bilder av fosser og fjell på begynnelsen av 1800-tallet, var det en måte å se landskapet på som var nytt for folk som hadde opplevd den industrielle revolusjonen. I dag står naturen i vår sivilisasjons kritiske klimafase fram for oss som truende, full av apokalyptiske tegn og varsler om mulig forestående katastrofe.
Hvorfor kunstnere velger å gå tilbake til landskapsmotivet, som tar opp i seg vår nye måte å betrakte naturen på, er kanskje selvsagt. Vi lever i en teknologisk og klimakritisk tidsalder, og det er på tide å gjenoppdage landskapet igjen slik det fremtrer for oss. Motivet er det samme. Natur som landskap. Det er blikket på naturen som har endret seg – både for kunstner og betrakter.
Fritt etter Ingeborg Stana
BERIT MYRVOLD: «For meg har alltid fargen vært vesentlig for å komme på plass i verden. Som maler er det i fargen jeg finner svaret og kan arbeide fram et motiv. Jeg samler på øyeblikk der to farger møtes som har denne synlige betydningen at den kan åpne opp for en løsning.»
ASLE NILSEN: Hos Asle Nilsen «oppstår kvaliteter i vekselspillet mellom den fysiske maleprosessen og den grad av kontakt som oppnås underveis der alt befinner seg på spranget til dannelse av noe gjenkjennelig, uten at det 'tilfeldige' strøket mister sin karakter og kvalitet som abstrakt strøk og form.»
INGEBORG STANA: «Som moderne landskapsmaler er det noen spørsmål jeg ofte stiller meg: Kan vi finne frem til en forsoning med naturen gjennom å la naturen arbeide i oss? Kan vi, i stedet for å kontrollere naturen, bli naturens instrument?»
DAG THORESEN: «Fargen og maleri har jeg holdt på med siden tenårene. Et maleri kan ta en time eller ti år. Utførelsen bør helst ha en kroppslig følelse, være ladet og direkte. Å male bilder byr på interessante problemstillinger, men det er ofte i den intuitive 'hodeløse leken' at de beste bildene oppstår.»
18.01 – 09.02. 2020
Renninger
Lørdag 18. januar 2020 kl. 13 åpner årets første utstilling i Galleri Blaker Skanse som har fått tittelen RENNINGER. Velkommen!
Kunstnerne er; SOFIA KARYOFILIS, SISSEL AURLAND, INGE JENSEN og ALF CHR. SAMUELSEN, som har alle atelierer/verksteder på Blaker Skanse hos KunstSkansen.
Arbeidene fra de fire kunstnerne danner basis for utstillingen som har linjen som tema. De fire kunstnerne tilnærmer seg linjen brukt som et visuelt virkemiddel på hver sin måte i hvert sitt kunstnerskap. Verkene til SOFIA KARYOFILIS har en uendelighet over seg der verket strekker seg ut i rommet. SISSEL AURLAND sine papirtegninger med tette repeterende loddrette linjer inngir til en taktil sanselighet. I INGE JENSENs verk er linjen brukt til å bygge opp rom i maleriet, og i ALF CHR. SAMUELSENs verk er linjer av metall flettet sammen i ulike vevnader. I utstillingen er kunstnernes blikk og refleksjon førende for innfallsvinklene, der fordypning og materialitet er stikkord.
I verket Subtraktive skikkelser har KARYOFILIS benyttet røret og kveilen som omriss av en korpusform i betydningen linje og som romlig tegning. Linjen strekker seg videre opp av kvilen og er «tegnet» ved hjelp av hammer så den varierer i retning og tykkelse. Ut ifra et latent potensial innenfor en avgrenset ramme, tar verket i bruk trykkfargesystemet CMYK, og stiller linjene i forhold til de hvite galleriveggene som omsluttende «trykkflate». (Dette subtraktive fargesystemet fungerer ved at fargene hindrer hvitt lys i å trenge igjennom, eller lys fra å reflekteres tilbake fra det hvite bakteppet, ut ifra sammensetning, tetthet og overlapping med hverandre). CMYK- fargene viser og til mulighet for reproduksjon og multiplisere.
I verket Stille og Stort har AURLAND benyttet papirets evne til å danne en skulpturell form. Den store papirflaten henger fra taket etter det ene hjørnet og formes av tyngdekraften. Begge papirets sider er fylt med linjer i den hengende lengderetningen, der repeterende loddrette linjer er tett tegnet uten å krysse hverandre. Små bevegelser i hånden og små variasjoner i mellomrommene er med på å uttrykke en taktil kvalitet. Linjene reflekterer hele kroppens engasjement, der hver linje er tegnet i en eneste lang bevegelse. Papirets tilfeldige og naturlige bevegelser bestemmer hva som er tilgjengelig for betrakterens opplevelse.
I billedkunsten reflekterer JENSEN over natur og kulturinntrykk. Sentralt er arbeidene med trær/skogs-interiør som tema. Gjennom skoginteriørene ønsker han å formidle det sykliske i naturens prosesser som også vår eksistens er helt bundet opp i. Til utstillingen har han tatt utgangspunkt i trær, der hengebjørk-stammer fra Blaker Skanse er brukt som «modeller». Han har lånt første vers av diktet «Fra en tømmerhoggers dagbok» av Hans Børli, som sier det så presist:
Det er høyhet og ro over et tre. Sterkt, likevel gripende vergeløst, står det på moen og tenker milde jordtanker, tålmodighet.
Ei skinnende kvit neverbjørk, ei gammal furu med bronsearmene strakt ut i uendelig ømhet for vindene.
Vev er SAMUELSENs faglige plattform. Enkle spikerrammer og store bordflater erstatter vevstolen, mens ull og bomull er byttet ut med metalltråder. Naturen og kulturelle uttrykk er viktige inspirasjonskilder. Resultatet er summen av modning og bearbeidelser, i spennet mellom orden og et tilsynelatende kaos.
Utstillingen er støttet av www.KunstSkansen.com
05.09 – 27.09. 2020
Prosjektrom EUROPA
«Prosjektrom» er et nytt konsept under utprøving i Galleri Blaker Skanse. Det går i korte trekk ut på at en eller flere kunstnere disponerer galleriet i 1 mnd. Publikum inviteres til å følge prosessen noen dager hver uke, og perioden avsluttes med en utstilling.
Først ut er BERIT RYTTER HASLE. Prosjektet heter Europa, da alle tegninger og malerier er derfra, før og nå. Bakgrunnen er at jeg reiste mye i Vesteuropa som ung, og at jeg leste mye europeisk litteratur. Om jeg kan få si det, har jeg alltid elsket Europa, og ville gjøre noe med det. Spesielt «hennes» fortid har jeg befattet meg med. Galleriet er åpent for publikum 22 februar til 20.mars, lørdager og søndager kl 13 til 17.
16.01 – 14.02. 2021
Collective Resilience
Utstillingen «Collective Resilience» viser en samling av 20 kunstnere som har produsert kunst i en tid med usikkerhet. Det har vært en utfordring å opprettholde fokus under pandemien for alle, og for kunstnerne å beholde troen på at man en dag kan samle et publikum og holde utstillinger igjen. Utstillingen representerer en kollektiv viljestyrke materialisert i en visuell spennvidde av billedkunst, installasjoner og skulpturer. (Definisjon av resilience, (norsk: resiliens): Resiliens er psykologisk motstandskraft, de faktorer som har sammenheng med at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Å være resilient vil si at man er robust.)
28.06 – 08.08. 2021
Landskapet i landskapet
Galleri Blaker Skanse og KunstSkansen inviterer til utstillingen Landskapet i Landskapet. Dette er vår andre sommerutstilling hvor vi inviterer billedkunstnere som gjennom maleriet utforsker og uttrykker ytre og indre landskap «For meg blir landskapsmaleriene først og fremst et speil på sinnsstemninger, der det ikke dreier seg om å gjenskape naturen, men om å konsentrere uttrykket slik at man kan kjenne igjen en stemning, har Ørnulf Opdahl forklart.»
Opdahl søker å fange landskapets skiftende atmosfærer hvor stemningen er det viktigste å formidle. Han har fornyet det norske landskapsmaleri i tradisjonen etter J.C Dahl og Peder Balke, og har vunnet et stort publikum gjennom sine gjenkjennelige stemninger. Motivene er hovedsakelig hentet fra Sunnmøre traktene, men gjennom stor grad av komprimering og abstraksjon formidles et gjenkjennelig landskap hos mange.
Opdahl er bredt kulturelt orientert, og i tillegg til å søke inspirasjon blant europeiske mestere som Velázquez, Rembrandt og Turner har han hentet impulser fra eldre kulturer i og utenfor Europa, der særlig østasiatisk litteratur og filosofi har hatt betydning. I hovedsak er oljemaleriet Opdahls medium, men han arbeider også mye med akvarell, tegning og litografi, alltid kjennetegnet av hans store håndverksmessige dyktighet. «Det er ei kløftmellom naturen og det menneskeskapte, en slags uro. Søvn og drømmer er en tilstand mellom natur og kultur, sier Astrid Nondal, som derved kommer fram til et drømme-aktig og litt tvetydig uttrykk. Jeg liker å ha natur og landskap som utgangspunkt når jeg arbeider, men jeg lager ikke stedspesifikke landskap.» Ved tidligere utstillinger har Nondal skildret mørkstemte skogslandskaper med stemningsladet innhold.
Denne gangen har hun skrellet av både detaljer og emosjonelle undertoner. Utstillingen «Omvandringer», Galleri Haaken 2018, et ord jeg ikke har sett før, men som synes å peke på en visuell vandring i vidstrakte landskapsformasjoner som kunstneren organiserer i et overblikk- perspektiv. Det er tydelig at kunstneren har hentet inspirasjon fra helt nye kilder. I pressemeldingen nevnes japanske tresnitt, Hertervigs akvareller og landskapsbakgrunnen i middelaldermalerier. (Kunsthistoriker-kritiker Paul Grøtvedt) Yngve Hagbart Henriksen: «Jeg jobber med tilstandsrapporter fra landskapet og livet jeg lever med base i Lofoten. Historiene mine reflekterer indre og ytre tilstander, som en dagbok. Jeg bor og arbeider med base i Lofoten.»
Det handler om røtter, identitet, minner og min egen historie på mange måter. Dette landskapet eier støy og stillhet, styrke og vemod. Det bor et stort lys i det, og et stort mørke. Jeg er ikke opptatt av det stedspesifikke landskapet, men snarere en nordlig energi som både er av fysisk og mental karakter. Hver dag har sin historie, sitt avtrykk. Jeg lytter, kjenner etter, prøver å fange et øyeblikk.
Jeg er opptatt av maleriet som språk, og ser mitt arbeide som en kontinuerlig forskning." I Yngve Henriksens virke som kunstner, er det ingen motsetning mellom det lokale og det internasjonale. I en årrekke har Henriksen skapt kunst i sin hjemby Svolvær og utforsket lyset og landskapet i Lofoten. Det er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Åpningskonsert
Ruth Solveig Steinsland og Caroline Eidsten Dahl har spilt sammen siden 2018. Blokkfløyte-duoen fikk høsten 2020 mulighet til å reise på konsertturné til Japan, med støtte Sasakawa-fondet, et fond som fremmer kulturutveksling mellom nordiske land og Japan.
Denne reisen ble avlyst pga korona, men duoen har fått fornyet støtten og satser på Japan-turné i løpet av 2022. Lene Grenagers verk for to blokkfløyter og tape «Waning crescent» (2020) får derfor sin urpremiere på Blaker skanse, istedet for i Osaka! Det blir også en japansk duett, «Village Holiday» av Satoru Nakanishi.
28.08 – 19.09. 2021
To landskap
I vår serie utstillinger i Galleri Blaker Skanse som har tatt for seg natur og landskap uttrykt gjennom maleriet, er vi stolte over og kunne presentere «To landskap med Greta Gjøl Hagen og Bjørnulf Dyrud.
GRETA GJØL HAGEN er opptatt av møtet mellom menneske og natur. Gjøl Hagen maler og tegner på papir. Hun komponerer maleriene i collageteknikk. En arbeidsprosess som setter spor i flaten. Med collagen fremhever hun de organiske og konstruktive formene som oppstår. Lik spor fra geologiske perioder i landskap fremtrer figurasjoner som går i retning av vekster, trær og båtformer i billedflaten. Figurer og konstruksjoner som peker på natur og tidlig kultur. Gjennom den kunstneriske prosessen er bildet selv i ferd med å bli natur.
BJØRNULF DYRUD er inspirert av nyekspresjonismen, en dominerende retning innen billedkunsten fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1980-tallet. Selv sier han at hans bildeuttrykk går i retning av lyriske abstraksjoner hvor innslag av natur og mennesker kan spores. Materialene hans er akryl og tempera med innslag av sand og slagmetall som Dyruds maleri beveger seg i landskapet. Eller rettere sagt, gjennom landskap, hvor horisontlinjer brytes opp av maleriske eruptive krefter. Fargesterke elementer klinger ut i store billedrom gjennom overbevisende komposisjoner.
Bildene peker på hendelser hvor krefter støter sammen og elementer og figurer fødes og oppstår.
02. oktober – 07. november 2021
YTTERSEN/BØRRESTAD
SNORRE YTTERSTAD er en kunstner som gjør tilsynelatende hverdagslige og enkle grep med kjente objekt og gjenstander. Med fokus på den underliggende historien i all transformasjon, skaper han nye vrier på det kjente. Ytterstad setter i sving intrikate og humoristiske samspill mellom funksjon, form og begrep, resultatet er ofte overraskende og samtidig framstår de som innlysende. Til utstillingen i Galleri Blaker Skanse viser Ytterstad nye arbeider. En serie abstrakte bilder som danner ramme for en abstrakt skulptur.
Snorre Ytterstad (født 1969) er billedkunstner født i Bodø. Ytterstad bor og arbeider i Oslo. Han har utdanning fra Vestlandets Kunstakademi i Bergen (1992–95) og fra Statens Kunstakademi i Oslo (1995–96). Ytterstad har hatt en rekke separatutstillinger blant annet på Akershus Kunstnersenter (2019), Kunstnerforbundet, Oslo (2018), Nasjonalmuseet Museet for Samtidskunst (2011). Ytterstad har også deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet på Skulptur-biennalen, Vigelands Museet (2017), Lorck Schive, Trondheim kunstmuseum (2015), UKS-biennalen, Henie Onstad Kunstsenter (1998).
TOR BØRRESEN: Et objekts verdi er sjelden absolutt (slik som f.eks lengden på en meter). Verdien til objekter vurderes etter hva samfunnet til enhver tid er opptatt av. Tor Børresens verk blir ofte til ved at han vender kjente kulturelle fenomener mot seg selv, på en slik måte at betrakteren må reforhandle kontrakten med objektenes verdi. Kunstnerskapet til Børresen kan leses som en legering av humor og alvor hvor sansen for mentale forviklinger til dels er materialet for hans kunstproduksjon. Ved å sjonglere med symbolske systemer, konstruerte tilfeldigheter og fingerte katastrofer tvinges man til å gå i nærkamp med gjenstandenes bakenforliggende betydninger. Utstillingen i Galleri Blaker Skanse vil bestå av objekt, skulptur, foto, og installasjon.
Tor Børresen (født 1963 på Hamar). Bor og arbeider i Oslo. Utdannelse fra Høyskolen for Kunsthåndverk og Design - Bergen (1985-88), Vestlandets Kunstakademi-Bergen (1989-1993). Børresen var med i oppstart og drift av Galleri Struts i Oslo (1994-1998). Han var en av kunstnerne bak duoen GOOD GUYS BAD GUYS, aktive på1990 tallet. Børresen har holdt en rekke separatutstillinger, blant annet på Fotogalleriet, Kunstnerforbundet, Oslo Kunstforening. Børresen har også deltatt på en rekke kollektivutstillinger blant annet Oslo Kunstforening, Vigelandsmuseet, Bergen Kunstforening (Bergen Kunsthall), Kunstmuseet Kube (Ålesund). Børresen vant DnB Sparebankstiftelsens pris i 2016.
27-28 november 2021
Åpen dag og pop-up butikk!
KunstSkansen og Norske Kunsthåndverkere Viken inviterer:
27-28 november åpner 18 kunstnere sine atelierer og verksteder på KunstSkansen og inviterer publikum inn! Her kan du oppleve kunst før den tar veien ut i gallerier, museer og offentlige rom. En gylden mulighet til å få innblikk i en kunstners hverdag på Skansen og se hvordan kunstnerens arbeidsplass fungerer.
Guidet omvisning foregår kl. 12 og kl. 14. hver dag -med oppmøte utenfor Smia. På Blaker Skanse vil det også være julemarked denne helgen. KunstSkansens kunstnere selger kunst og kunsthåndverk i Pop-Up butikken i Smia.
Arrangementet er gratis og passer for store og små!
13. 11 – 05. 12. 2021
Nærområde, fotografier
NINA STAFF er en kunstfotograf som har studio ved KunstSkansen og arbeider gjerne med gamle fotografiske prosesser og tradisjonelt mørkeromsarbeid.
STIG MARLON WESTON driver et åpent mørkerom i Oslo og jobber i et spenn mellom kommersielle fotooppdrag og eksperimentelle fotokunstprosjekter.
Fotografene Nina Staff og Stig Marlon Weston har jobbet parallelt med hver sin type fotografi, inspirert av landskapet i Blaker.
Staff er opptatt av fotografisk håndarbeid og følelsen av materialitet og arbeider derfor med den historiske fotoprosessen wet plate collodion. Denne typen fotografi var i bruk i andre halvdel av 1800-tallet og krever at fotografen blander kjemikaliene for å lage sin egen film slik at den kan eksponeres i kameraet mens den fortsatt er fersk og våt. Avstanden mellom motiv og mørkerom må derfor være kort og arbeidsprosessen blir både intens og krevende. I Staff sine bilder oppleves denne prosessen som en viktig del av uttrykket. Fotografen har her pålagt seg selv mye forhåndsplanlegging og begrenser sin egen bevegelsesfrihet men skaper likevel fotografier som utstråler en tydelig tilstedeværelse og ro.
Weston liker å utfordre forventningene til kameraets betydning for den fotografiske prosessen og har for denne utstillingen jobbet med enkle, selvlagde pinholekameraer. Ved å lage et lite hull i en lystett boks blir den til et kamera der hullet fungerer som en kameralinse som avtegner et omtrentlig skarpt bilde på film lagt inn i boksen. Weston har laget slike boks-kameraer med mønster av flere hull og fotograferer dermed bilder der motivet eksponeres flere ganger samtidig. Pinholekameraer tar mye av kontrollen over bildet vekk fra fotografen og Weston har derfor brukt mye tid på å forestille seg hvordan boksene hans ser motivet. Ved å planlegge hvordan kameraet lages og plasseringen av hullene har han kunnet gjengi opplevelsen av motivet på en ny men likevel gjenkjennelig måte.
Begge fotografene har tatt utgangspunkt i landskapet i Blaker og fotografert motiv som de finner både unikt og typisk. Enkle bilder av trær, åkre, elva og bygninger går igjen i utstillingen og understreker det kjente og nære samtidig som det gjengis med et nytt blikk. I galleriet flettes deres to inntrykk sammen til en opplevelse der landskapet løftes ut av dets spesifikke ramme og inn i en større forståelse av hvordan vi erkjenner nærhet og tilhold til et sted.
Nina Staff har blitt spesielt fascinert av de praktfulle trærne som omkranser Blaker Skanse der galleriet ligger. Hun har også tatt med seg kameraet til historiske steder som fremdeles preger landskapet rundt Glomma, som Fetsund og Bingen lenser. Her knytter bildene hennes dette stedets historie sammen med nåtiden gjennom bruken av fotografiske prosesser fra en fjern fortid.
Stig Marlon Weston har formet bildene rundt idéen om å fange et blikk der erkjennelse og fantasi glir over i hverandre. Med utgangspunkt i Blaker kirke som fokuspunkt for landskapet rundt har han sett etter den åpne horisonten og fotografere overgangen mellom jorda og himmelen. Ved å presentere bildene i et format som refererer til kirkevinduer ønsker han å trekke landskapet inn i gallerirommet og knytte sammen et blikk på landskapet som både ser utover og innover.
23.11 – 08.12. 2019
Ghost in the Machine
ARNE RYGVOLD (skulptur)
Kunstneren har en sanselig tilnærming til det å arbeide med skulptur. Han bruker håndverket til å erfare og skape skulpturelle møter i rommet der spenningen og bruddene i og mellom skulpturene og materialet danner grunnlaget for opplevelse hos betrakteren. Temaene som ofte går igjen er vekst, møte, brudd, forskyvninger og bristepunkt.
Skulpturene er montert på veggen eller de henger fra taket, de gir fysiske eller psykiske romlige opplevelser, og kan leses som arkitektoniske objekter, som visuelt omformede minne eller tredimensjonal poesi.
MARIT ANNA EVANGER (fotografi)
Fotografiene er observasjoner av romlighet, lys og atmosfære. Motivene i denne utstillingen er hovedsakelig fra urskog i Femundsmarka som viser rom, bevegelser og prosesser i landskapet. Fotografen ønsker å utforske spenninger i naturen, «forstyrrelser» som fremkaller strukturelle forandringer og foruroligende landskap.
Fra åpningen: Arne Rygvold, Lars Elton (kunstkritiker), Marit Anna Evanger.
8. mai - 4. juni 2017
Mangfold
Utstilere: SIGBJØRN BRATLIE, MARIT TUNESTVEIT DYRE, FRANCIS ENEBELI, SYLVIA HENRIKSEN, INGE JENSEN, JUNE JEANINE KRISTIANSEN, OLE LISLERUD, ELINE MEDBØE, PHILIPP SPILLMANN, GITTE SÆTRE, TORIL WIK, MALIN LENNSTRÖM-ÖRTWALL og NILS AASLAND.
Medvirkende: Blaker Skanses Venneforening, Blaker og Sørum Historielag
Med sterke historier i veggene ønsker vi med denne utstillingen å aktualisere den historiske konteksten utstillingsrommet forholder seg til i forbindelse med nasjonale markeringer som frigjøringsdagen og nasjonaldagen. Kunstnerne som stiller ut har alle en unik innfallsvinkel til tema for utstillingen som handler om nasjonal identitet.